Fra biogass til biometan – hva kan Polen lære av Finland?

På bakgrunn av dette intervjuet er det publisert en artikkel på polsk Fra biogass til biometan – hva kan Polen lære av Finland? – Agronomist 30.9.2026 agronomist.pl på nettplattformen, skrevet av Anna Czasak, som intervjuet Jani Kangasaho (JK) fra Biovoima.

Polen har store mengder organisk råstoff, erfaring med produksjon av biogass og tilgang til teknologi. Når det gjelder utviklingen av biometanmarkedet, mangler det fortsatt stabile regulatoriske rammebetingelser som ville gjøre det mulig for investorer å bygge opp prosjekter med en forutsigbar, langsiktig inntektsmodell. I intervjuet drøftes det hvor mye det koster å gå over fra biogassproduksjon i landbruket til biometanproduksjon, og hva Polen kan lære av Finland. Svarene på Agronomistens spørsmål kommer fra Biovoimans salgssjef Jani Kangasaho.

1. Hvordan vurderer dere den nåværende utviklingsfasen for biometanmarkedet i Polen?

JK: Fra vårt perspektiv befinner Polen seg i en svært interessant fase av markedsutviklingen. Landet har allerede betydelig erfaring med produksjon av biogass, og dets råvarepotensial, særlig fra landbruket og næringsmiddelindustrien, er blant de største i Europa. Det neste skrittet er å gå fra å bruke biogass hovedsakelig til kraftvarme til å produsere biometan i større skala.

For at dette skal skje, er det neste viktige skrittet å omsette det eksisterende regelverket og støtteprogrammene til konkrete investeringsbeslutninger. Polen har innført flere ordninger som støtter utviklingen av biometan, og investorinteressen er betydelig, men mange prosjekter avventer fortsatt finansieringsbeslutninger før de kan gå videre. Teknologien er moden og velprøvd; markedet trenger nå større forutsigbarhet i gjennomføringen av støttesystemene, slik at prosjektene kan sikre finansieringen og gå over til byggetrinnet.

2. Hvilke tekniske og økonomiske vilkår må et eksisterende biogassanlegg oppfylle for å kunne omstilles til å produsere biometan?

JK: De tre viktigste faktorene er stabil biogassproduksjon, tilstrekkelig og pålitelig tilgang på råvarer samt et velfungerende salgsnettverk for biometan. Fra et teknisk perspektiv må man analysere mengden og sammensetningen av råbiogass, inkludert metaninnhold, svovelvann og andre urenheter, samt den generelle stabiliteten i råtningsprosessen.

Også beliggenheten er viktig. Tilkobling til gassnettet er ett alternativ, men ikke det eneste. Biometan kan også komprimeres eller kondenseres og transporteres til kundene. Et velfungerende biogassanlegg som produserer gass på en stabil måte, er ofte et utmerket utgangspunkt, fordi et foredlingssystem da kan innføres som neste trinn i anleggets utvikling.

3. Hvor mye koster en slik endring, og hvilket omfang krever den?

JK: Størrelsen på investeringen avhenger i stor grad av anleggets kapasitet og av hvilken infrastruktur som allerede finnes.

Som en generell retningslinje kan et anlegg for raffinering av biometan, inkludert nødvendig tilleggsutstyr, innebære en investering på rundt 1,5–4 millioner euro. Løsninger for nettilkobling, trykksetting, fyllestasjoner eller produksjon av BioLNG kan øke den totale investeringen.

Det finnes ikke én økonomisk lønnsom minimalkapasitet. Som en generell regel blir prosjekter spesielt interessante ved produksjonsvolumer på rundt 300–500 Nm³/h råbiogass og derover, selv om også mindre anlegg kan være økonomisk attraktive dersom de har rimelig råstoff, høy utnyttelsesgrad og en solid avtalsmodell for kjøp av biometan.

Av denne grunn anbefaler vi å vurdere hvert enkelt prosjekt for seg, i stedet for å anvende én generell minimums kapasitet.

4. Hvordan kan Polen sammenlignes med Finland, og hva kan Polen lære av det finske markedet?

JK: Finland begynte å utvikle sitt marked for biometan tidligere, og har derfor mer erfaring både med teknologien og med ulike forretningsmodeller for biometan.

En viktig lærdom fra Finland er at biometan ikke bare bør betraktes som en ny måte å produsere energi på. Det er også et fornybart drivstoff og en viktig del av sirkulærøkonomien. Utviklingen av bruken av biometan i transportsektoren har vært viktig i Finland, og det samme gjelder muligheten til å skape ulike forretningsmodeller: innmating i nettet, drivstoff til transport og direkte leveranser til industrikunder.

Polen trenger imidlertid ikke å kopiere den finske modellen. Polen har en betydelig større landbrukssektor og dermed potensial til å utvikle produksjonen av biometan i et klart større omfang. Det Polen kan lære av Finlands erfaringer, er betydningen av forutsigbar regulering, integrering av velprøvde teknologier og å skape langsiktig etterspørsel etter fornybar gass.

5. Biogass eller biometan – hva er mest lønnsomt for bonden?

JK: Det finnes ikke ett svar som passer for alle gårder.

Kombinasjonsproduksjon av elektrisitet og varme kan fortsatt være en svært god løsning, dersom både elektrisiteten og varmen kan utnyttes effektivt. Hvis det imidlertid ikke finnes noen lønnsom anvendelse for en betydelig del av varmen, kan raffinering av biogass til biometan bli stadig mer attraktivt.

Før beslutningen tas, bør eieren analysere inntektene fra strøm, varmeutnyttelsen og verdien av denne, salgsprisen på biometan, avstanden til gassnettet eller sluttkunden, anleggets kapasitet, råvarekostnadene og fremtidige investeringsbehov.

Biometan kan også åpne for tilgang til helt nye kundegrupper, blant annet transportsektoren, industrien og bedrifter som ønsker å redusere sitt karbonavtrykk.

6. Hvordan opplever dere investorinteressen i Polen?

JK: Siden Biovoima ble lansert på det polske markedet, har vi sett en tydelig økning i interessen for biometan. Vi mottar henvendelser både om nye biometananlegg og om omstilling av eksisterende biogassanlegg til produksjon av biometan. Eierne av eksisterende anlegg vurderer i stadig større grad om raffinering av biogass til biometan kan tilby en mer attraktiv langsiktig forretningsmodell enn å bare fortsette med elektrisitetsproduksjon.

Samtidig ser vi en økende interesse for større landbruks- og industriprosjekter, der produksjonen av biometan er planlagt helt fra starten av.

Vi tror at dette segmentet kan bli en av de viktigste drivkreftene i det polske biometanmarkedet i årene som kommer. Vi har for tiden flere polske prosjekter i ulike faser, fra gjennomførbarhetsstudier og budsjettforslag til kommersielle forhandlinger som har kommet lenger.

7. Hva annet vil du trekke frem?

JK: Et viktig poeng er at Polen ikke starter fra null. Landet har allerede mange biogassanlegg i drift, en svært stor landbrukssektor, en sterk næringsmiddelindustri og et betydelig råvarepotensial.

Teknologien for produksjon av biometan er moden og kommersielt tilgjengelig. Derfor er det sentrale spørsmålet i dag ikke lenger om Polen kan produsere biometan, men hvor raskt landet klarer å skape forutsetninger for å utvikle disse investeringene i stor skala.

Fra en investors synspunkt er forutsigbarheten i regelverket, mulighetene for å kjøpe biometan på lang sikt og prosjektenes finansierbarhet (bankability) avgjørende.

Hvis disse forutsetningene blir oppfylt, tror vi at Polen har alle grunnleggende forutsetninger for å bli et av Europas viktigste markeder for biometan.

Mer informasjon om emnet:

Jani Kangasaho | Salgsdirektør, Partner

jani.kangasaho@biovoima.fi | +358 50 468 7907