Flytende karbondioksid (CO₂) er et multifunksjonelt stoff som er mye brukt i industrien, næringsmiddelindustrien, miljøløsninger og energisektoren. Det spiller en viktig rolle i mange sektorer - og en stadig viktigere rolle i oppbyggingen av en karbonnøytral sirkulær økonomi gjennom karbonfangst, flytendegjøring og gjenbruk.
Mat- og drikkevareindustrien bruker karbondioksid til å karbonatisere brus, øl og mineralvann. Som emballasjegass forlenger den holdbarheten til matvarer ved å fortrenge oksygen, noe som bremser nedbrytning og bakterievekst. Flytende CO₂ kan omdannes til tørris, som brukes til kjøletransport og hurtigfrysing av matvarer. Økt CO₂-konsentrasjon i drivhus kan øke planteveksten med opptil 20-30 %.
Karbondioksid i industri og produksjon brukes som sveisegass, som råstoff i kjemisk industri, som f. eks. i produksjon av urea og metanol, og i betongindustrien. Karbondioksid brukes i “tørrisrensing” som en miljøvennlig rengjøringsmetode, der karbondioksidis fjerner smuss og belegg uten bruk av løsemidler.
For energisektoren og miljøet en bruk av karbondioksid i sterk utvikling. Flytende CO₂ er lettere å transportere og lagre i underjordiske formasjoner eller industrielle prosesser. Flytende CO₂ kan brukes som råstoff for syntetiske drivstoff når det brukes sammen med grønt hydrogen til å produsere syntetisk metan, metanol eller andre drivstoff. Flytende CO₂ opptar omtrent 1/500 av volumet til gassformig CO₂, noe som gjør det enkelt å transportere med tankbil, skip eller rørledning over lange avstander. Det brukes i økende grad i karbondioksidgjenvinning og i kommersielle og industrielle applikasjoner for å oppnå karbonnøytralitet.
CO₂-rik gass gjenvinnes fra gassprosesseringsenheten. CO2-innholdet i den gjenvunnede gassen er beregnet til å være rundt 97 %. Gassen kjøles ned med en varmeveksler før kompressoren, for å kondensere eventuell fuktighet som kan følge med gassen og unngå kondensproblemer i gasskompressoren.
Den gjenvunnede CO₂-gassen komprimeres til høyt trykk i en kompressor, ettersom kondensering krever tilstrekkelig høyt trykk og lav temperatur. Når gassen forlater kompressoren, må den kjøles ytterligere ned i en varmeveksler for å få temperaturen tilstrekkelig ned. Avkjølingen av gassen fører til kondensering av vanndamp, og vannet skilles ut i en kondensatutskiller nedstrøms varmeveksleren.
Den komprimerte og avkjølte gassen inneholder fortsatt en liten mengde vanndamp, som må fjernes før gassen kjøles ned ytterligere. Til tørking brukes aktivert aluminiumoksid, som binder vann fra gassen. Regenereringsgassen varmes opp til en temperatur på ca. 250 °C ved hjelp av en separat varmemotstand. Tørkeprosessen fører til at duggpunktet i gassen senkes betydelig, slik at vann ikke lenger kan kondensere/harde på kalde overflater under kondenseringsprosessen.
Etter tørking avkjøles gassen trinnvis ved hjelp av en forvarmer og hovedvarmeveksler til den når temperaturen som kreves for flytendegjøring. En totrinns varmeveksler er nødvendig fordi faseendringen fra gass til væske frigjør mye varme, og flere trinn forbedrer flytendegjøringshastigheten. Det brukes en kjølemaskin til kjøling, som er i stand til å kjøle gassen tilstrekkelig. Som et resultat av kjøleprosessen flytende CO₂ og ledes til stripperen.
Flytende CO₂ inneholder fortsatt en liten mengde oppløst metan, som fjernes ved stripping. Under stripping strømmer væsken nedover og de frigjorte gassene stiger oppover. Om nødvendig kan væsken tilføres varme, noe som øker gassdannelse i bunnen av kolonnen og forbedrer effektiviteten av stripping. De frigjorte gassene ledes bort fra toppen av strippesøylen og returneres til biogassbehandling eller rågasslagring. I bunnen av strippesøylen er det en oppsamlingstank hvor det flytende karbondioksidet samles opp. Om nødvendig tilføres varmeenergi til denne oppsamlingstanken for å fordampe væsken til gass og øke effektiviteten av strippingen. Dette forbedrer renheten av det flytende karbondioksidet.
Den flytende CO₂-en overføres til en lagringstank der den kan ledes til videre bruk eller transport. Fra lagertanken kan den flytende CO₂ pumpes over på en tankbil eller container.
Gasskvaliteten i kondenseringsanlegget måles for innkommende gass og flytende gass. For å kunne styre anlegget er det viktig å vite hvor mye metan som finnes i den flytende gassen, ettersom metaninnholdet må reduseres under kondenseringsprosessen for å oppfylle kvalitetskravene. Ofte separerer kondenseringsprosessen alene komponentene, for eksempel fordi kondenseringstemperaturene for karbondioksid og metan ligger langt fra hverandre, men ved kondensering av gassblandinger bindes noen andre gasser til den kondenserte gassen. Gassene kan skilles fra væsken ved hjelp av en strippingsteknikk, og effektiviteten av strippingen kan justeres om nødvendig. For industriell kvalitetssikring er det vanligvis tilstrekkelig med analysatorer som avslører konsentrasjoner av en enkelt komponent, for eksempel metan eller karbondioksid. For matvarekvalitet må det brukes gasskromatografibaserte instrumenter for analyse.
Våre løsninger for CO2-kondensering er alltid skreddersydd til kundens behov og krav på stedet. Biovoimas ekspertise omfatter identifisering av de mest kostnadseffektive tekniske løsningene for produksjon og/eller bruk av gass, med høyest mulig kommersielle fordeler. Vi kan også bistå med kontrakter for gassutnyttelse i slutten av verdikjeden.
Ta kontakt med oss, så ser vi om vi kan hjelpe deg med å finne den optimale løsningen!
© 2025 Biovoima
Retningslinjer for personvern
